FAQ

Byggingen av veier opp til området er planlagt å starteunder første halvår av 2019.Deretter vil det interne vei- og kabelnettet bli bygget og siden kommer fundamentet til vindkraftverkene støpes og vindturbinene reises. Parallelt med arbeidet i vindparken, bygges nettforbindelsen til Marka trafo.

Vindkraftverkene settes opp etter at veier og fundament er på plass, dette er forventet å være klart i 2020/2021.

Målet er att vindkraftparken skal være ferdig, innen rammen for den svensk-norske elsertifikatmarkedet, d.v.s. i slutten av 2021.

PPA står for Power Purchase Agreement og er en langsiktig el-handelsavtale mellom en kraftprodusent og en kunde som kjøper energi til en avtalt pris under en periode.

Byggingen av kraftstasjonen kommer først og fremst til å foregå oppe på fjellet og de som jobber med prosjektet arbeider for at det skal påvirke de lokale virksomhetene så lite som mulig. Om du bor i et av nærområdene kommer du til å merke økt trafikk og anleggsarbeide i perioder. Veien må forsterkes for å frakte større vindturbindeler til vindkraftområdet. Lokalbefolkningen vil bli informert om disse arbeidene blant annet på oyfjelletvind.no.

Da konsesjonssøknaden ble utformet og senere godkjent ble det gjort flere undersøkelser for å sikre at dyr og natur i nærområdet i så liten grad som mulig rammes av utbyggingen.

Vindkraftparken kommer til å kobles på elnettet gjennom nye ledninger som dras til Marka transformatorstasjon. Den lokale metallprodusenten Alcoa vil kjøpe all produsert strøm (ca. 1,3-1,4 TWh) fra vindkraftparken i 15 år. Når produksjon og konsumering ligger så tett på hverandre unngår man å måtte bygge ut transformatorkapasiteten, det er bra for både miljøet og økonomien.

Temarapport om iskast fra NVE beskriver risiko og tiltak angående iskast (full rapport kan leses her: https://www.nve.no/Media/6951/iskast.pdf). Nedenfor er noen utdrag fra rapporten.

  • Iskast er i hovedsak en HMS-utfordring. De som arbeider i vindkraftverket oppholder seg ofte i nærheten av turbintårn der risikoen er høyest. Friluftsutøvere og andre som ikke arbeider i vindkraftverket holder som regel så stor avstand til vindturbinene at risikoen er minimal. Det er imidlertid viktig med god informasjon for å sikre at risikoen ikke blir høy.
  • NVE anbefaler at en minsteavstand knyttes til summen av vindturbinens tårnhøyde og rotordiameter. Denne summen kan være ca. 200 meter for en typisk vindturbin i et norsk vindkraftverk.

Avstanden på 200 meter er ikke et ferdselsforbud, men en sone der man vurderer at det finnes en risiko. For Øyfjellet vindpark er denne sone vurdert til 200-250 m basert på mulig tårnhøyde og rotordiameter. I tillegg til at Eolus ønsker å redusere isdannelsen på rotorbladene for å minimere iskast for ansatte og allmennheten, er det også viktig for utviklere å redusere isdannelsen, da det forårsaker produksjonstap gjennom ubalanse på rotorbladene. Å minimere isingen på best mulig måte er dermed også et økonomisk spørsmål for utbyggere. Det finnes i dag systemer for avising og anti-ising, som kan redusere isdannelsen gjennom, for eksempel å varme turbinblader og fjerne is når turbinen er stoppet gjennom varmesystemer i bladet. Slike systemer kan redusere omfanget av ising, men vil ikke utelukke at iskast kan forekomme.

Støy er et av mange forhold som vurderes ved planlegging og etablering av vindkraftverk. Lyden fra vindkraftverk påvirkes av en rekke faktorer, som f.eks. avstand til vindturbinen, terreng og vindforhold.

I følge den siste analysen av Øyfjellet vindpark, som ble gjennomført høsten 2018, fremkommer det at samtlige bygninger utenfor planområdet vil være innenfor nasjonale krav med god margin. For mer informasjon om støy fra vindkraftverk, se Miljødirektoratets  M128/2014, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, kapitel 7.8 och 9.8 (http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Februar-2014/Veileder-til-retningslinje-for-behandling-av-stoy-i-arealplanlegging-T-14422012/).

Adkomstveien fra starten nord for Grøvsetra opp til området innenfor planområdet der det er aktuelt å etablere de første vindturbinene vil være på om lag 13km. Den starter ca 400 meter nord for Grøvsætra og vil ha en veibredde på 5 meter. Langs veien blir det en kabelgrøft for to 132kV-kabler (ca 3 meter) slik at det totale terrenginngrepet generelt sett vil være 9-11 meter (veibane+veiskulder+kabelgrøft+grøftekant etc.). Uttak av stein til veibyggingen vil skje fra tre massetak langs/i veglinjen for adkomstveien. Disse massetakene vil sammenfalle med områder der det uansett må til en større skjæring for å kunne bygge veien. Av de tre massetakene i veglinjen er det massetaket/skjæringen i området sør for Middagseidklumpen som vil være det største terrenginngrepet. Endelig utforming av denne skjæring og massetak vil ikke kunne gjøres før veien gjennom dette område er detaljprosjektert. I tillegg til massetakene i veglinjen for adkomstveien vil det i tillegg bli aktuelt å ta ut masser gjennom en utvidelse av eksisterende massetak langs Tveråvegen ca. 300 m etter Steindalsmoen bru over Tveråga.

Vi jobber med MTA-planen, og har engasjert landskapsarkitekt til å utarbeide en «designhåndbok» som beskriver hvordan terrenginngrepene som følger ved utbygging skal utformes for å få en best mulig tilpasning til landskapet.

Vindparken vil produsere ca 1 400 GWh. Dette er like mye som:

  • 13% av årsforbruket i Nordland for alle forbrukergrupper
  • 57% av årsforbruket i Nordland for husholdninger og jordbruk
  • 43% av årsforbruket i Vefsn for alle forbrukergrupper
  • 1048% av årsforbruket i Vefsn for husholdninger og jordbruk
  • 162% av årsforbruket på Helgeland for husholdninger og jordbruk (19 kommuner)