FAQ

Reindrifta har tross gyldig konsesjon ikke akseptert vindparken, og derfor opplever vi heller ikke at de er konstruktive i diskusjoner og møter der vi prøver å finne praktiske løsninger for en sameksistens. Dette syns vi er sterkt beklagelig.

I og med at vi har en endelig konsesjon etter energiloven, så gir den oss rett til å bygge og drifte vindparken. De praktiske løsningene for sameksistens med reindrifta, som er fullt mulig, skal defineres i MTA-prosessen innenfor rammen av konsesjonen, og der NVE/OED tar endelig beslutning. Spørsmålet om erstatning behandles i en separat og rettslig prosess dersom enighet ikke oppnås frivillig.

Siden vi blant annet gikk reindrifta i møte ved å foreta en ytterligere konsekvensutredning i tillegg til den som ble gjort i 2014, som ble godkjent av norske myndigheter, har MTA-prosessen dratt ut over tid. Den ekstra utredningen ble utført av Protect Sapmi (PS) og ble etter lang tid fullført våren 2019. Vi så ikke noen rimelighet i listen over krav som ble presentert av PS og de var uvillige til å forhandle med oss. Vi ble nødt til å starte utbyggingen i desember 2019 da NVE godkjente MTA-planen vår. Den påbegynte byggestarten følger alle tillatelser og forskrifter.

Nei. Reindriftsdistriktet har flere forskjellige vinterbeitesoner og det er bare årene da reindriften bruker vinterbeitesone 5 at flyttingen påvirkes av anlegget. NVEs vedtak av MTA-planen fra desember 2019 slår fast at reinen skal flyttes med lastebil gjennom planområdet så snart det interne veisystemet i vindparken er på plass. Flytting med lastebil kan også kombineres med ferge (som i dag). I vedtaket fra OED om konsesjon fra 2016 er det føringer for at reindriften ikke skal bruke vinterbeitesone 5 under pågående byggearbeid. 

Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt har et område på 4162km2 (reinbeite i Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Alstahaug, Vefsn, Grane, Hemnes og Hattfjelldal)

Tall hentet fra Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2017-2018

https://www.landbruksdirektoratet.no/no/reindriften/for-siidaandeler/publikasjoner) Vefsn kommune har et areal på 1849km2 og konsesjonsområdet til Øyfjellet vindpark er 40km2.

Øyfjellet Wind og Eolus ønsker fortsatt et samarbeid og en frivillig avtale mellom partene. Til syvende og sist er det NVE/OED, samt skjønnsretten som avgjør, om en frivillig avtale ikke kan oppnås.

Ja arbeidet har vært stoppet slik at flytting kunne gjennomføres. Mellom 10. og 16. april ble arbeidet stanset etter et vedtak fra NVE. OED ga oss muligheten til å fortsette arbeidet etter 16. april ettersom flyttingen av hovedflokken ikke hadde begynt. Eolus fikk melding fra reindriften med en forespørsel om stans i byggearbeidene i forbindelse med flytting av hovedflokken om morgenen mandag 27. april. På bakgrunn av dette bestemte Eolus seg for å stoppe byggedriften på Øyfjellet med virkning fra kl. 18.30 mandag 27. april. Arbeidet ble gjenopptatt etter at reindriften kunngjorde at hovedbesetningen var forbi byggeplassen kvelden onsdag 29. april.

Dersom småflokker kommer til å passere anleggsområdet, som pr i dag utgjør en svært liten del av planområdet, vil arbeidet stanses.

Konsesjonsområdet var i utgangspunktet 48km2, men siden Øyfjellet i øst er tatt ut av kosesjonen innebærer området nå et areal på 40 km2. Vefsn kommes areal er på 1.849.45km2. Vår konsesjon dekker 2% av kommunens areal. 850.000m2 (850 dekar) berøres av utbygging, altså 2% av planområdet.

Anleggsarbeidet sysselsetter rundt 80 personer, hvorav ca 20 har bostedsadresse i Vefsn. Når turbinene skal reises kommer det til å være minst 100 personer som arbeider med dette, i tillegg til de 80 tidligere nevnte.

 

Eolus skal drifte vindkraftverket sammen med Nordex. Til sammen kommer ca 20 personer til å ansettes lokalt av Eolus, Nordex og andre leverandører av for eksempel el- og veivedlikehold. I tillegg kommer mer mannskap i sommersesongen når service- og vedlikeholdsarbeid på møllene skal utføres.

Anleggsarbeidet sysselsetter 20 personer med bostedsadresse i Vefsn. Både Eolus som byggherre og våre entreprenører er opptatt av å handle lokalt. I produksjonen benyttes en rekke lokale firmaer og innkjøp av produkter og tjenester gjøres lokalt så langt det lar seg gjøre.

Denne rapporten viser samfunnsmessige virkninger av vindkraftverk i Norge:

https://www.norconsult.no/contentassets/ebf62d613b214d1cb9b4c82d342952d1/samfunnsmessige-virkninger-av-vindkraft—en-etterproving-av-fire-vindkraftverk.pdf

Flere lokale arbeidsplasser betyr at innbyggere i Vefsn og omegn kan få jobb eller at personer flytter hit. Følgene av det er at disse skal ha boplass, handle på butikkene, bruke lokale håndverkere, tjenester osv. Lokale arbeidsgivere som Eolus bidrar også gjennom med å leie lokaler, kjøpe tjenester, utstyr og varer av lokale bedrifter.

Nei. Eiendommene leies hos grunneierne som får erstatning for at eiendommen brukes til vindkraftverket.

Total 72 turbiner. Disse leveres av Nordex.

Byggingen av adkomstvegen fra Tveråvegen startet desember 2019. Vi har nå bygget pilotveg helt opp på fjellet, over ei mil vei og arbeidet med trafotomt 1 er påbegynt. Parallelt med arbeidet i vindparken, bygges nettforbindelsen til Marka trafostasjon.

Vindturbinene settes opp etter at veier og fundament er på plass, dette er forventet å starte våren 2021.

Målet er at vindparken skal være ferdig, innen rammen for den svensk-norske elsertifikatmarkedet, d.v.s. i slutten av 2021.

PPA står for Power Purchase Agreement og er en langsiktig el-handelsavtale mellom en kraftprodusent og en kunde som kjøper energi til en avtalt pris under en periode.

Byggingen av kraftstasjonen kommer først og fremst til å foregå oppe på fjellet og de som jobber med prosjektet arbeider for at det skal påvirke de lokale virksomhetene så lite som mulig. Om du bor i et av nærområdene kommer du til å merke økt trafikk og anleggsarbeide i perioder, dette gjelder også for de som bor langs strømlinja fra vindparken til Marka trafostasjon. Tveråegen må forsterkes for å frakte større vindturbindeler til vindkraftområdet. Lokalbefolkningen vil bli informert om disse arbeidene blant annet på oyfjelletvind.no.

Da konsesjonssøknaden ble utformet og senere godkjent ble det gjort flere undersøkelser for å sikre at dyr og natur i nærområdet i så liten grad som mulig rammes av utbyggingen.

Vindkraftparken kommer til å kobles på elnettet gjennom nye ledninger som dras til Marka transformatorstasjon. Den lokale aluminiumsprodusenten Alcoa vil kjøpe all produsert strøm (ca. 1,3 TWh) fra vindkraftparken i 15 år. Når produksjon og konsumering ligger så tett på hverandre unngår man å måtte bygge ut transformatorkapasiteten, det er bra for både miljøet og økonomien.

Temarapport om iskast fra NVE beskriver risiko og tiltak angående iskast (full rapport kan leses her: https://www.nve.no/Media/6951/iskast.pdf). Nedenfor er noen utdrag fra rapporten.

  • Iskast er i hovedsak en HMS-utfordring. De som arbeider i vindkraftverket oppholder seg ofte i nærheten av turbintårn der risikoen er høyest. Friluftsutøvere og andre som ikke arbeider i vindkraftverket holder som regel så stor avstand til vindturbinene at risikoen er minimal. Det er imidlertid viktig med god informasjon for å sikre at risikoen ikke blir høy.
  • NVE anbefaler at en minsteavstand knyttes til summen av vindturbinens tårnhøyde og rotordiameter. Denne summen kan være ca. 200 meter for en typisk vindturbin i et norsk vindkraftverk.

Avstanden på 200 meter er ikke et ferdselsforbud, men en sone der man vurderer at det finnes en risiko. For Øyfjellet vindpark er denne sone vurdert til ca 280 m basert på mulig tårnhøyde og rotordiameter. I tillegg til at Eolus ønsker å redusere isdannelsen på rotorbladene for å minimere iskast for ansatte og allmennheten, er det også viktig for utviklere å redusere isdannelsen, da det forårsaker produksjonstap gjennom ubalanse på rotorbladene. Å minimere isingen på best mulig måte er dermed også et økonomisk spørsmål for utbyggere. Det finnes i dag systemer for avising og anti-ising, som kan redusere isdannelsen gjennom, for eksempel å varme turbinblader og fjerne is når turbinen er stoppet gjennom varmesystemer i bladet. Slike systemer kan redusere omfanget av ising, men vil ikke utelukke at iskast kan forekomme.

Støy er et av mange forhold som vurderes ved planlegging og etablering av vindkraftverk. Lyden fra vindkraftverk påvirkes av en rekke faktorer, som f.eks. avstand til vindturbinen, terreng og vindforhold.

I følge den siste analysen av Øyfjellet vindpark, som ble gjennomført høsten 2018, fremkommer det at samtlige bygninger utenfor planområdet vil være innenfor nasjonale krav med god margin. For mer informasjon om støy fra vindkraftverk, se Miljødirektoratets  M128/2014, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, kapitel 7.8 och 9.8 (http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Februar-2014/Veileder-til-retningslinje-for-behandling-av-stoy-i-arealplanlegging-T-14422012/).

Adkomstveien starter 400 m nord for Grøvsetra opp til området innenfor planområdet der de første vindturbinene vil stå. Veien vil ha en bredde på 5 meter. Langs veien blir det en kabelgrøft for to 132kV-kabler (ca 3 meter) slik at det totale terrenginngrepet generelt sett vil være 9-11 meter (veibane+veiskulder+kabelgrøft+grøftekant etc.). Uttak av stein til veibyggingen skjer fra tre massetak langs/i veglinjen for adkomstveien. Disse massetakene sammenfaller med områder der det uansett må til en større skjæring for å kunne bygge veien. Av de tre massetakene i veglinjen er det massetaket/skjæringen i området sør for Middagseidklumpen som vil være det største terrenginngrepet. I tillegg til massetakene i veglinjen for adkomstveien vil det i tillegg bli aktuelt å ta ut masser gjennom en utvidelse av eksisterende massetak langs Tveråvegen ca. 300 m etter Steindalsmoen bru over Tveråga.

Under arbeidet med MTA-planen og fremdeles i prosjekteringen har vi med oss en engasjert landskapsarkitekt som blant annet har utarbeidet en «designhåndbok» som beskriver hvordan terrenginngrepene som følger ved utbygging skal utformes for å få en best mulig tilpasning til landskapet.

Vindparken vil produsere ca 1 400 GWh. Dette er like mye som:

  • 13% av årsforbruket i Nordland for alle forbrukergrupper
  • 57% av årsforbruket i Nordland for husholdninger og jordbruk
  • 43% av årsforbruket i Vefsn for alle forbrukergrupper
  • 1048% av årsforbruket i Vefsn for husholdninger og jordbruk
  • 162% av årsforbruket på Helgeland for husholdninger og jordbruk (19 kommuner)